23. januar 2015

Illustrasjonstips:
Å utnytte deler fra én tegning i flere andre

Summary in English: Digital collage: Here Svein Nyhus shows an unpretentious logo drawing for voluntary activities in the small municipality of Tjøme, Norway. The simple drawing was made directly in Photoshop with foreground and background on separate layers, and elements drawn as silhouttes with no overlapping, making it easy to copy and paste them into new digital collages.

Dagens lille illustrasjonstips viser hvordan en kan lage en tegning ned enkeltdeler som kan settes sammen til nye illustrasjoner. Det kan være nyttig når en vil utnytte et lite motiv over større plass, for eksempel i en trykksak, og ikke vil gjenta nøyaktig det samme alle steder.

Nylig tegna jeg nemlig en uhøytidelig logo for et aktivitetsprosjekt her jeg bor. Den ble bygd opp av elementer som jeg kunne omplassere i nye småillustrasjoner.

Enkel illustrasjon tegna direkte i Photoshop med forgrunn og bakgrunn som «utklipte» biter
på egne lag


Jeg brukte Photoshop og tegneskjerm. Viktigst var likevel at jeg tegna figurene i tydelig silhuett uten overlapping og skilte forgrunn og bakgrunn på egne bildelag. Dermed ble det lett å velge utsnitt med lassoverktøyet og leke med kopier av delene i nye kollasjer.

I bildet under er mindre varianter av den første tegningen. Eksempelet viser at en illustrasjon forholdsvis lett kan få større bruksverdi når en bruker biter om igjen. Og fordi det visuelle uttrykket nødvendigvis må bli det samme, vil trykksaker og nettsider med tegningene virke enhetlige og samtidig varierte.


Bitene kopiert og satt sammen til nye småillustrasjoner («digital kollasj»)


Vel, denne leken tok faktisk litt tid. Og motivene er selvsagt for glatte og konvensjonelle til at de blir virkelig interessante. Dette er i beste fall bare familievennlig reklame. Likevel er jeg fornøyd med å tegne kommunevåpenet som smilefjes og Færder fyr som langstrakt dame. Jeg antyder også lokale landemerker som bru og vippefyr. Ja, dette er brukstegninger, det er vel det de kan kalles.

Samme grep i andre illustrasjoner

Løse gjenbruksfigure

Jeg brukte omtrent samme gjenbruksidé og vitsefigurer da jeg tegna langstrakte sidevignetter til Tønsbergs Blad for tre år siden. Detaljene var ikke like finoppdelt, men delmotivene såpass atskilt at jeg kunne konstruere nye kombinasjoner. Teknikken var blyant og vannløselig tusj på papir. Jeg retusjerte i Photoshop og gjorde fargene ekstra skarpe for at de skulle stå passe dempa på grågult avispapir.

Toppvignetter til avisside («god morgen – høst og jul»)
med delene kopiert i litt ulike kombinasjoner
Toppvignetter til avisside («god morgen – vår»)
med delene kopiert i litt ulike kombinasjoner


Forenkla figurer i tydelig silhuett

For å vise fordelene med flate silhuettfigurer i piktogram-stil tar jeg med utsnitt fra to motiver som likner på hverandre, ett fra 1991 (til venstre i bildeparene), et annet fra 2014. I den eldste tegningen er Tordenskiold og Ibsen tegna ganske tydelig med tynn penn og vannfarger, i den nyeste tegningen er figurene mer stiliserte og flate – og i samme digitale, maleriske kollasjteknikk som Tjøme-motivene over. Vel, begge teknikker og formspråk har sine kvaliteter. Om den ene eller andre varianten er best, handler derfor mer om formsans enn egenskaper ved teknikken.

Utsnitt av pennetegning fra 1991 og digitalkollasj fra  2014,
den siste med stiliserte, flate «piktogrammer» i silhuett
Utsnitt av pennetegning fra 1991 og digitalkollasj fra 2014,
den siste med «piktogrammer»


14. januar 2015

«Bildebokskolen» 78:
Å formidle bøker til små barn

Summary in English: Picture Book Class #78: A short video from The University of Stavanger on "reading books with repetitive texts". Here "Lars is not" (original Norwegian title "Lars er ikke"), a picture book for small children by Svein Nyhus, published 2012, is used as an object of study. At the bottom are four illustrations that were removed from the book before printing to make it even simpler. The drawing technique is paper collage coloured digitally.

I årets første blogginnlegg i «Bildebokskolen» har jeg ingen egne fortellertips, men deler en video fra en barnehage der de voksne bruker bildebøker aktivt. Lesesenteret i Stavanger og Egenes idrettsbarnehage har nemlig valgt «Lars er ikke» fra 2012 som eksempel på ei «bok med gjentakende mønster» som kan brukes i samtaler med små barn for å utvikle språk og begreper.

Barnehagen, som også har testa ut forgjengeren «Lars er ikke», skriver blant annet at den enkle pekeboka har inspirert dem til å bruke humor og lære om dyr: «Her er det bare fantasien som stopper oss.» Læreren forteller også at den repeterte lesinga gjør at barna kjenner og liker Lars kjempegodt, og at spørsmål om kropp og liten og stor «utforskes med entusiastisk glede».

Det er hyggelig at barn blir glade av Lars-bøkene. Samtidig er det rart å se sin egen bok i bruk. Jeg prøver jo ikke å spesialtilpasse bilder og tekst til bestemte målgrupper. Jeg bare lager, mer eller mindre fritt og mer eller mindre bevisst.

Her, som i nesten alle andre tilfeller, tror jeg derfor formidlinga og presentasjonen har minst like mye å si som boka i seg sjøl. Engasjementet til den som leser og formidler, smitter over på barna. Da blir alt gøy. Og stadig repetisjon skaper gjensynsglede. Ja, barn er et takknemlig publikum på den måten. De er sultne på livet og alle inntrykk.



Bilder som ikke kom med

Som en hilsen til ivrige lesere viser jeg fire illustrasjoner som ikke kom med i «Lars er ikke». Jeg jobba en god del for å gjøre uttrykket i tegningene uanstrengt, blyantstreken variert og formene enkle og presise. Likevel ba forlaget meg til sist å kutte ut disse oppslaga. Redaktøren mente at bøker med repetisjon ikke bør være for lange og at elleve-tolv dyr fikk holde. Det var et godt råd. (Klikk på bildene for å se større versjoner.)



Se også:
Barnehagen leser «Lars er ikke»
Barnehagen leser «Lars er Lars»
og...
Digital kollasj i «Lars er ikke»
Inspirerende flekk i «Lars er ikke»
Morsom teksttilfeldighet i «Lars er ikke»

10. januar 2015

Avistegning og ytringsfrihet

Summary in English: Egil Nyhus, Norwegian caricaturist and part of "Two men", shows editorial cartoons on freedom of speech at an exhibition in Stavanger, Norway.

Egils kommentar etter terrorangrepene i Paris
Karikaturtegneren Egil Nyhus, den bedre halvdelen av «To menn», deltar denne måneden med flere tegninger på en utstilling i Stavanger om ytringsfrihet og avistegning.

Utstillinga har dessverre blitt høyaktuell på grunn av terrormordene i Paris denne uka, der fire karikaturtegnere ble likvidert sammen med flere andre. Det er få politiske tegnere i Norge, og her, her og her er det intervjuer med Egil om de tragiske hendelsene, om det å være satirisk kommentator og om grenser for ytringer og provokasjoner.

Ja, avistegning er en vanskelig blanding av alvor og spøk, av fornuft og følelser, av samfunnskritikk, kulturforståelse, underholdning, humor, tradisjon og originalitet – og av ansvar og respekt for alt og ingenting. Samtidig er det et håndverk, en øvelse i visuell kommunikasjon og estetikk. Det er en effektiv form for formidling, med motiv som alle kan se, men med budskap som hver må tolke på sin måte. Da gjelder det å være en kreativ narr – og irritere akkurat passe, kanskje.

Uansett er og blir drapene nitriste.

Se også
Egils tegninger i Romerikes Blad
Egil vinner «Årets avistegning» for andre gang (2013)

7. januar 2015

Bokomtaler av «Akvarium» – og oppgulp

Summary in English: Reviews on "Akvarium", a Norwegian picture book from 2014 written by Gro Dahle and illustrated by Svein Nyhus. (The illustrator presents his digital drawing technique in this blogpost.)

Under viser jeg fire bokanmeldelser av «Akvarium», bildeboka Gro og jeg kom med i fjor.

Fordi jeg strevde sånn med illustrasjonene og arbeidet ble forsinka, kom dessverre boka ut litt seint på høsten. Den rakk dermed ikke å bli en ordentlig del av bokåret. Det var litt synd. Tradisjonelt er nemlig salget, i hvert fall av voksenbøker, nokså dødt året etter at bøkene blir utgitt.

Derfor er det ekstra hyggelig at noen likevel har oppdaga «Akvarium» og skrevet så fint om Gros tekst. Hun fortjener det. Det gjør også forlaget som jobber for bøkene sine. Sjøl henger jeg bare på.




Oppgulp: Strevet med tegningene ble presentert i lokalavisa i november 2014. Utgangspunktet for avisomtalen var overraskende nok mine egne skriverier i denne bloggen.

For å understreke hvor lett det har blitt å offentliggjøre noe på nettet, og iscenesette virkeligheten, presenterer jeg omtalen her. Dermed oppstår et pussig kretsløp. Fra blogg til avis tilbake til blogg. Jeg gulper opp meg sjøl.

Dette er også en påminnelse om hvor merkelig moderne medieoppmerksomhet kan være. Det er i alle fall en travel og forvirrende tid med stort personfokus. Mulighetene for å samle og spre informasjon er større enn noen gang, men ofte henviser mediene bare til hverandre. Greit nok.

Hva kan en så lære av dette sjølopptatte eksempelet? At det gjelder å være kritisk til alt en hører og ser, selvfølgelig. Nå som før. Og at en lager sitt eget liv. Eller kanskje ikke? For fins det fri vilje, egentlig? Ja, se dét var mer interessant!

Dansk anmeldelse i 2015: En dansk bokanmelder skriver dette om «Akvarium» på barnebokktritikk.no : «[...] jeg finder Gro Dahle og Svein Nyhus bog meget norsk. Ganske vist skrives der også om omsorgssvigt i andre lande, men sjældent for så små børn som her. Kombinationen af Dahle og Nyhus er så tungsindig i sit udtryk i såvel tekst som billede. [...] Akvarium er umiskendeligt en norsk alvorstung fortælling [...]»

Enig. Men det fins heldigvis andre bøker også. Lette og lyse og rare og runde. For Norge er et land med god plass til mange slags bøker, også tullete. Uansett synes jeg danskens kommentar er skikkelig inspirerende. Det er gøy å gruble, gøy å tøyse, gøy med alvor, gøy med lek. Gøy.

Terapeutisk samtalebok: En psykolog i Aftenposten foreslo forresten boka som hjelp når voksne vil snakke med barn som har det vanskelig. Ja, det er nok lettere å snakke om noe utenfor barnet enn å konfrontere det direkte.

Se også:
Om bildene i «Akvarium»
Intervju om arbeidsmotstand – og inspirasjon

1. januar 2015

Godt nytt år 2015!

Summary in English: Two Men (Norwegian illustrators Svein and Egil Nyhus) wishing everyone a happy New Year.

To menn ønsker alle et godt nytt år!



Se også
Godt nytt år 2012

18. desember 2014

Inspirasjon og motstand

Summary in English: A link to an interview with illustrator Svein Nyhus (in Norwegian).



I et ferskt mailintervju har Cathrine Brandt spurt meg om motivasjon og motstand. I hennes interessante inspirasjonsblogg «Kreativ Dagbok» svarer jeg blant annet dette:

– Hva gjør du aktivt for å hente inspirasjon?

Svein: Jeg kan for eksempel se film i stuemørket med tegnepapir i fanget. I filmer renner det over av visuelle inntrykk: nettinggjerder, nesetipper, blondegardiner. Eller jeg kan bare begynne med en kulepenn på et papir. En tilfeldig strek inspirerer mer enn nok.

– Har du lært deg en måte å møte motstanden på?

Svein: Nei, jeg gjør stort sett samme feil hver gang. Jeg prøver å planlegge illustrasjonsjobbene nøye, men de tar nesten alltid mye, mye lenger tid enn jeg trodde. Men jeg har lært at søvn styrker humøret, og at humør gir overskudd. For tegnerhjernen er det viktigste arbeidsredskapet. Hodet, armen, handa, blyanten, papiret, skanneren, Photoshop. Alt betyr noe.

– Har du noen tips/gode råd å dele i forhold til arbeidsprosess?

Svein: Planlegg. Lek. Vær modig. Prøv noe nytt. Drit i om det ikke blir så bra. Og bruk det du har.

Se også
Kreativ Dagbok – Om drømmer, inspirasjon, lidenskap..

28. november 2014

«Bildebokskolen» 77:
Like motiv i ulike teknikker – om å fordype og fornye seg

Summary in English: Picure Book Class # 76: In this blog post children's books illustrator Svein Nyhus shows how he has tried out different drawing techniques without loosing some of his stylistic characteristics: full-length puppet characters placed in rooms without corners and details spread out as collage elements on flat backgrounds. He also comments on the artistic benefits of trying out new approaches as well as digging deeper into one's own specialities.

Eksempel 1: «Figur i flatt rom» 
(1967), kulepenn på hardt papir.
I denne leksjonen i «Bildebokskolen», mine småtips til andre fortellere, viser jeg gamle og nye bokillustrasjoner som er ganske forskjellige - og samtidig veldig like.

Gjennom åra har jeg nemlig forsiktig prøvd ut nye tegneteknikker, men likevel beholdt samme visuelle grep. Det er lett å se i ettertid. Derfor tenkte jeg at dét kanskje kunne være dagens kreative tips. At det er ok å prøve noe nytt, men også å holde på som før. At det er nyttig å fornye seg og gå videre – og fordype seg der en er?

Bildene under er i hvert fall slående eksempler på at det er vanskelig å frigjøre seg helt fra seg sjøl. Og de viser altså også at det kan være en mellomting mellom fullstendig fornyelse og ingen forandring i det hele tatt.

Like motiver i ulike teknikker

Ok. Tegningene her forestiller det samme: figurer og ting oppstilt og utstilt som løse biter i ganske flate rom uten hjørner og kanter. Sånn blir alt både litt fritt og litt på plass. Og jeg vrir på formene for å gjøre det enda litt særere. Slik jeg liker det. Er jeg heldig, blir dette rom med rom for tolkning. Ja, det er fint. At bildene er åpne for leserens egen fantasi.

Men jeg har testa forskjellige tegnemåter. Så noe er det samme og noe er nytt. Det er helt greit. Ja, det er lov å gjenta gamle grep, herme etter seg sjøl, forfine og foredle spesialiteter og forsterke personlige trekk. Det trenger ikke føre til innavl og innvikling, men tvert om til utvikling. Bare det er gjort med engasjement og intensitet. Og med lek.

For det skjer selvsagt minst like mye når en også prøver noe nytt, slipper kontrollen, er modig og tar sjanser. Ingen dør av å eksperimentere med form. En risikerer bare å oppdage noe annet og lage noe enda rarere og kanskje finere. Det kan til og med være nyttig å sjekke ut hva som ikke virker. Dessuten mener mange at det ikke fins feil i kunst, bare oppdagelser, opplevelser, utfordringer og muligheter. Jeg tror de har rett.

Eksempel 2. Fra «Pappa!» (1998)

Under er et tidlig eksempel på mine oppløste rom uten definerte kanter, rom for lesernes fantasier og tolkninger. Tegneteknikken er blyant, viskelær og vannfarger. Legg ellers merke til at jeg i bokillustrasjonene ikke tegner noe viktig i midten der sidene møtes i knipinga.



Eksempel 3. Fra «Ingen» (2002)

Lite bokformat og enkle motiver uten konturer skulle understreke lavmælt ensomhet - og gi boka tydelig egenart. Teknikken er fortsatt blyant, viskelær og vannfarger, men en ny vri likevel.



Eksempel 4. Fra «Tikk takk, sier Tiden» (2005)

Enda flere flate rom med løse figurer, men med dørerkarmer som skal holde ting på plass. I det første bildet skulle tida stå stille, i det neste være fullt kaos. Kollasjteknikken var kanskje ikke helt vellykka, men jeg hadde en plan og gjennomførte den. Et lærerikt forsøk.



Eksempel 5. Fra «Håret til mamma» (2007)

Dette er en modernisert variant av gammel blyantteknikk. Her fargelegger jeg de grå originalene digitalt. Og uttrykket skal være like pent som det fantastiske håret.



Eksempel 6. Fra «Roy» (2008)

Her er breie, flate tablåer i detaljert ruskestil og triste farger for å understreke sorg og forgjengelighet i en historie om en død hund. Men igjen: møbler og ting ligger utstilt som rekvisitter i scenerom uten perspektivlinjer.



Eksempel 7. Fra «God natt, natt» (2009)

Uttrykket i den grove tusjstreken og de grafiske fargeflatene er radikalt enklere og mer ekspressivt enn blyantpirket tidligere. Likevel er de oppstilte komposisjonene med utbretta, flate rom og oppstilte karmer akkurat som før. (Og dikta er selvsagt fine.)



Eksempel 8. Fra pekebøkene om Lars (2011-2013)

Også i de enkle bøkene om Lars valgte jeg stiliserte rom uten perspektiv og hjørner. Den første tegningen under, der Lars er ape, kom ikke med i «Lars er ikke». Okei, tenkte jeg, og kopierte skapet fra den illustrasjonen over i en tegning i «Lars sier hei» som kom året etter. Fort og flatt.



Eksempel 9: Fra «Akvarium» (2014)

Her er det på nytt flate værelser med fortegna møbler og dørkarmer som utklipte biter, men nå i heldigital tegneteknikk (bortsett fra bakgrunnene som er innskanna malingsøl og papir).



Å gjøre det personlig

Jeg tror altså på blandinga av å fordype og fornye seg. Da blir en sær og annerledes og enda mer seg sjøl. Gammal og god – og ny og original. Bra. For det er personligheten kunstnere lever av. Eksemplene over viser kanskje det. At også jeg, som oss alle, har forandra og utvikla meg fra noe til noe annet. Men hele tida innafor samme overordna prosjekt: mitt eget.

Se også
Tegninger av soverom (tegneteknisk utvikling 1993-2008)
Hus i ulike tegneteknikker

Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner motiver og tegneteknikker
Skog«Håret til Mamma»PappaerSoveromElgerHavKatter«Hemmeligheten til fru Plomme»Flere dyrAvistegningerEn boktegning

7. november 2014

Mini-utstilling

Summary in English: Book illustrations by Svein Nyhus and his daughter Kaia Dahle Nyhus are on exhibition in Tjøme, Norway this November.

Kaia og jeg stiller ut bildebokillustrasjoner, blant annet fra «Jeg kunne spise en ku», på kommunehuset på Tjøme i november. Ikke viktig, men nå er det nevnt.

Se også
Tidligere utstillinger

19. oktober 2014

«Bildebokskolen» 76 / Datategninger fra skissestadiet til ferdige illustrasjoner:
Karikatur og kollasj, kaos og kontroll i «Akvarium»

Summary in English: Picture Book Class #76: Gro Dahle's and Svein Nyhus' new children's picture book "Aquarium" ("Akvarium" in Norwegian) is finally here. The poetic text is about a girl and her mother who is a fish. In this blog post the illustrator writes about how he interprets the text by drawing his own details; these may also trigger the imagination of the reader. He then shows the storyboard for the book and some sketches leading up to a finished illustration. All drawings have been made digitally on a Cintiq (a graphic tablet with a screen).

Nå, i oktober 2014, kom endelig «Akvarium», den første bildeboka Gro og jeg har lagd sammen på fem år. Den handler om Moa som må passe på mammaen som er en fisk. Historien er enkel og sterk (det mest rørende er den siste setningen i boka).

Her viser jeg bilder fra tegnejobben, både ferdige illustrasjoner og skisser fram til en av dem. Jeg skriver også kort om hva og hvordan jeg tegner, altså om eksperimenter med motivinnhold og utforming.

Innhold, form og digital tegning

Jeg liker å tegne inn småting som ikke er nevnt i teksten. Sånn hjelper og tolker jeg ordene. Da kan også den som ser, dikte videre sjøl og dermed utvide den korte historien. Jeg vil også lage kontraster og variasjon innafor samme, helhetlige univers. Og motivene skal helst være innholdsrike og enkle på én gang. Også her ville jeg lage forseggjorte illustrasjoner med mye å kikke og gruble på. Og formidle noe både vakkert og ubehagelig innestengt.

Figurene, fargene og de fortegna formene ligner på mye av det jeg har gjort før – for eksempel papirkollasjene i «Tikk takk, sier Tiden» fra 2005. Men i «Akvarium» er alt, bortsett fra bakgrunnene med ekte malingsøl, tegna direkte på en tegneskjerm som er kobla til datamaskinen. Da kan jeg leke med dataeffekter fra første strek, jeg kan etterlikne blyanter og pensler og lage geometriske former, rette linjer og presise kutt. Det gir god kontroll med plasseringer og andre deler av håndverket, og jeg kan forandre og justere alt underveis. Ja, det meste blir reint og pent.

Digital tegneteknikk har også svakheter:
• Bildene kan se perfekte ut, men blir fort unaturlig glatte og livløse. De kan mangle nødvendig motstand, mangle vitalitet, uregjerlig energi og deilig spontanitet.
• Det finnes heller ingen enestående originaltegninger på papir.
• Det krever ellers en del erfaring - eller gode prøvetrykk - for å kunne beregne hvordan lysende skjermbilder blir gjengitt som ferdige illustrasjoner på trykk. Vanligvis blir kontrastene mellom lys og skygger større på en skjerm, og de mørkeste partiene litt klarere, mens detaljene blir skarpere på papir.
• Det er også vanskeligere å avslutte arbeidet når en hele tida så lett kan gjøre ting bedre.
• Datajobbing skjer dessuten med små fingerbevegelser og tegnerrumpa i ro, ikke med store anstrengelser og opplevelser av kropp og materialer som i tradisjonell, fysisk kunst. Sånt setter spor.




Og fra forrige blogginnlegg om «Akvarium» viser jeg disse illustrasjonene på nytt:





Fra idéskisser til ferdig illustrasjon

Småbildene under viser en oversikt over boksidene (storyboard med enkle negleskisser) og utkast til én av illustrasjonene. Her presenterer jeg bare noen av mange forsøk og trinn i prosessen. Ja, jeg er nok litt gæern som prøver i det uendelige og ikke treffer bedre med en gang. Men mest gæern er jeg kanskje som skriver om tegningene i en egen blogg? Som om dette skulle være viktig for andre enn meg. Hm.

1. Utkast til sideoversikt
(48 siders innmat og 20 tekstoppslag)
2. Ferdig sideoversikt


3. Plassering av figurer og detaljer
(tidlig komposisjon/layout)
4. Plassering av figurer og detaljer
(litt seinere forsøk på skissestadiet)


5. Enda mer skissering
6. Reintegning av figurer
(«heldigital papirkollasj»)


7. Foreløpig prøvetegning
(viser teknikk og motiv)
8. Forsøk på å forbedre hovedfiguren


9. Ferdig bokillustrasjon med flere detaljer og innskanna papirbakgrunn
(motiv nummer 3, side 10-11, i sideoversikten)


For den teknisk interesserte

Jeg tegner på en Cintiq 22HD i Photoshop CS6 på en Mac. Dokumentet er i RGB, har en oppløsning på 350 dpi og samme størrelse som planlagt sideformat i den trykte papirboka (pluss 5 mm beskjæringsmonn i alle sider). Jeg prøver å skape helhet og tydelig særpreg i uttrykket ved å holde meg til bestemte formgrep og metoder, bruke faste pensel-etterlikninger og ha en nokså begrensa fargepalett. Og det blir mange lag i Photoshop, til skisser, bakgrunner, ferdige biter og effekter i ulike varianter.

Jeg tegner bitene på en tegneskjerm
(prøver å etterlikne papirkollasj)
Ferdig bok, cintiq og mac på
rotete arbeidsrom.


PS. Når jeg nå leser gjennom den ferdige boka, oppdager jeg detaljer jeg glemte og ting jeg burde ha tegna mer i samsvar med teksten. Sånn er det alltid. Jeg blir litt fornøyd og litt misfornøyd. Og løsninga på det? Å gå videre, selvsagt.

Se flere «fra skisse til ferdig bokillustrasjon»
Blyant og vannfarger i «Hemmeligheten til fru Plomme»
Blyant og vannfarger i «Moro-vers»
Papirkollasj i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»
Papirkollasj i «Tikk takk, sier Tiden»
Digital fargelegging og kollasj i «Lars danser»
Digital fargelegging og kollasj i «Lars er ikke»
Datategninger i «Lars er stor»
Datategninger i «Hva sier reven?»
og
Et par illustrasjoner til fra «Akvarium»
Det rotete arbeidsrommet
og
Bokanmeldelser av «Akvarium 2014 og 2015